To ikke fullt så store

Ja da var det jaggu lenge siden jeg har hatt tid til å blogge, så da tok jeg likesågodt sjokoladen ut av skapet, blogghanskene på og benka meg i senga med laptopen og et slakt av en katt foran meg. Apropos sjokolade. Jeg syns Freia burde komme med en pose med runde melkesjokoladebiter. Jeg har nemlig sluttet å tygge sjokolade. Jeg har skjønt det de voksene alltid har sagt;"du koser deg mer med sjokoladen hvis du ikke tygger!". Men, medaljen har en bakside, de firkantede sjokoladebitene er ikke lagd for det, etter en halv sjokoladeplate begynner det derfor å gjøre vondt i ganen. Derfor, runde.

På trikken hjem fra skolen i dag begynte jeg plutselig å tenke på "de fire store", jeg kom ikke på alle navna, det gjorde ikke Emily heller. Jeg sa Ibsen Kjelling og Lie. Emily retta meg til Hamsun, Ibsen, Kjelland og Lie. Også lo vi litt av at jeg hadde sagt Kjelling i stede for Kjelland. Vi stussa litt over at heller ikke dette hørtes rett ut. Også kom vi på at Hamsun er jo ikke en av de "fire store", det er jo Bjørnson. Da var vi fornøyde. Emily: "hva heter Lie til fornavn igjen?" Karoline:"agh, jeg husker ikke".. Det satt en mann rett ovenfor oss som smilte og fulgte med på samtalen. Her blandet han seg inn og sa: "jøss, hehe, så flinke dere er, har dere hatt prøve eller?" Emily forklarte med latter i stemmen at vi ikke hadde hatt prøve, at vi studerte musikk og derfor egentlig ikke trengte å vite noe om forfatterene, mens jeg prøvde å finne ut av om han var ironisk eller om han virkelig syns vi var flinke. Etter vi gikk av trikken kom vi fram til at han må ha trodd vi gikk i tiende.

I dag er det tirsdag, helvetesdagen på skolen. Den er lang og jævlig og for å komme oss igjennom pleier vi å kjøpe noe som kan holde humøret vårt oppe; godteri, eller som Karoline(nord) kaller det; sukkertøy (søtt). Jeg har derfor ledd mer i dag enn jeg har gjort på noen uker, grunnet høyt blodsukker.

Samtale rundt lunch-bordet mellom Karoline(nord) og Karoline(meg):
Karoline nord: Hvis du hadde vært en gutt, hva ville du hett da?
Karoline meg: Nee, jeg vet ikke helt, noe fint.
Karoline nord: Jeg skulle hett Blakken! (Slår hendene i bordflata, lener hodet bakover og ler høyt)
Karoline meg: Haha (Tenker; lurer på hvor fasinasjonen for Blakken kommer fra, i og med at hun i dag allerede har tullet med at hvis hun får en gutt skal han hete Blakken)
Karoline nord: Hvordan skulle du vært da?
Meg: Snill?
Karoline nord: Eg sku vært digg også sku eg logge med alle. Eg sku vært en skikkelig player (smiler fornøyd). Men eg sku vært svigemors drøm, men så skulle dem ikke vist at eg egentlig var en player som lå med alle. Hahaha.

Jeg merker at samtalene våre fascinerer meg.

Observasjoner:
-Jehovas vitner har inntatt brugata. Ikke nok med at de prakker på oss vakttårnet når vi går forbi, men i dag var det fader meg to stakkarer (jenter på ca.17 år) som sto å sang jesus-sanger høyt midt i gågata. Jeg fikk lyst til å nappe dem i de muse-brune flettene og be dem skaffe seg hjelp, men det var rett og slett for synd på dem.
-Kassa-mannen på Rema 1000 har lakket alle neglene på venstre hånd lilla. Jeg spør meg, hvorfor bare en hånd? Det mest sansynlige svaret jeg kan komme på er at han er høyre hendt å ikke tørr begi seg ut på det krevende prosjektet "lakkering med venstre hånd", men denne teorien slår sprekker da han alltid gir meg pengene tilbake med den lakkerte hånden..
-Folk reiser på mandager. Jeg har sett flere mennesker med trillekofferter i dag enn mennesker med hunder.

Jeg trodde aldri jeg skulle si dette, men, jeg savner Nelly, litt.
















Nå er det leggetid

Også var det Mandag, igjen.

Tia går så altfor fort, plutselig er det kvelden og slutten av dagen. Herregud jeg høres gammel ut, faktisk begynner jeg å bli gammel. Dette fant jeg ut i går kveld. Da jeg sto på badet og gjorde meg klar til å legge meg oppdaget jeg rynker i panna! Ja, rynker! Tre totalt.
Hukommelsen begynte å skrante allerede på barneskolen, og nå kommer altså rynkene, skarve 21 år inn i livet. Hva blir det neste monn tro? Svekket syn? Det siste året har det sistnevnte rammet min bofelle. Alltid hatt syn som en hauk, best syn i familien, men akk, ikke lenger. 15 prosent syn på det ene øyet, det er ikke mye nei (Hun hadde heldigvis mer på det andre). Øyelegen hadde vistnok vært forferdet over at hun hadde kjørt bil i denne tilstanden, og i det hele tatt fått lappen. Dette er altså noe som har skjedd i løpet av ett år, så det kan med andre ord fort skje den beste. Får håpe synet holder noen år til, nå har jeg fått rynker, det får holde på en stund..

I dag har jeg fått 14 nye cder (en mindre enn hva Em ser på øyet). Og når jeg sier fått mener jeg fått. Nils (NISS-ansatt) plasserte en eske med cder, på bordet på skolen i dag med beskjeden; "disse vil jeg bli kvitt". For en som bruker hver kronasje, som ikke går til kost og losji, på cder er disse ordene som søt musikk. Jeg plukket med meg en liten bunke og spaserte fornøyd til trikken. Deilig å være på rett plass til rett tid for en gang skyld.

Nå er jeg sulten som en skrubb: Vel, det blir kylling, ikke gris.

Jeg er blitt innhentet av basillene.. vil ikke si jeg er syk, det skal mye til før jeg kaller meg, men jeg er ikke helt i slaget! Da er det ekstremt deilig at selv lærere kan bli syke og dagens undervisning derfor uteble. Passet meg yppelig, selvom jeg selvfølgelig håper både Jan Tores helse og min egen skranter mindre i morgen.
Når man er litt i ulage er Brämhults nypressede appelsinjuice godt å ha, det er også en søt katt som kan trøste med øynene, og en søt venninne som kan ringe å spørre om du er bedre.

Fine ting:
1) Jeg har fått jobb!
2) Konkrete planer for bandet, lagt i dag!
3) Jeg skal kjøpe meg mac i morgen!
4) Til helgen kommer mamma og pappa inn med sofa og tv bord, vi skal bygge en vegg så jeg får dør inn til rommet, og et privatliv i samme slengen, vi skal på IKEA, og vi skal hente skrivebordet jeg skal kjøpe av Maria og stolen jeg skal få av en på Finn.no. Da begynner det å bli bra her gitt.
Fred.

Mest i dur gitt! ha

Valget gikk jo bra syns jeg, litt skremmende, men heldigvis kan jeg nå puste lettet ut. Jeg har jo tenkt å leve av musikken min, så er jo klart det er deilig og vite at det faktisk er støtte å få fra høyere hold. Min gode venn Karoline, fra nord, hadde vært på arbeiderpartiets valgvake. Med Jens og Trond, Giske altså, eller Trond G som ho har lagra han på mobilen som. Det er også verdt å nevne i denne sammenhengen at Trond har et godt øye til Karro, noe jeg finner svært så fasinerende. Det er både fasinerende og underholdende.

Til slutt vil jeg si; jeg elsker min nye leilighet! Nydlige 70 kvaderat på frogner full av instrumenter, musikk og inspirasjon, i vært vårt rom sitter vi, Emily og meg, og komponerer og spiller. Aah.
Nå skal vi drikke kakao og se på Den fantastiske "Amelie" ( se bilde under, øverst under overskriften jeg simpelthen elsker) livet er godt.
Fred og kjærleik

Jeg simpelthen elsker

Hvert kapittel skulle være som et dikt.

Jeg er i Oslo igjen, men jeg har tatt med meg litt av Sandefjord tilbake, epler fra hagen.
Jeg har stemt i dag, det føltes veldig godt, gikk så fornøyd som bare det hjem igjen. På spaserturen fikk jeg vite at pappa har en mørk side, han går på frukt-slang hver dag når han er på jobb. Artig kar han far. Det var deilig å være hjemme, slappe helt av, spise god mat og frokost med godt pålegg (som jeg aldri tar meg råd til selv), og tilogmed få masasje.

Jeg har begynt å lese en ny bok, vel, ny blir feil og si; Pan av Knut Hamsun. Jeg husker på ungdomsskolen da alle i klassen "hatet" Knut, jeg var den eneste som likten, har alltid likt Knut igrunn. Den protyske holdningen hans under 2. verdenskrig var selvsagt en fleuse, og han skjønte det, stakar mann, å ta så feil. Uansett, boken har fanget meg, jeg satt på to trikkestopp for langt i sta fordi jeg leste. Jeg vil dele noen fine setninger fra den: "Den lille vind arbeidet med sitt og bar blomsterstøv fra kvist til kvist og fylte hvert uskyldig arr." "Det monotone sus og de kjente trær og stener er for meget for meg, jeg blir full av en selsom takknemlighet, alt innlater seg med meg, blander seg med meg, jeg elsker alt" . Vakkert.

I morgen er det hverdag igjen, ferien er over og hverdagen begynner med skole, så jobbintervju.
Fred.

Sandefjord-helg!

Mine kjære foreldre.

Jeg har tatt meg en liten mini-ferie og dratt til sandefjord for å besøke mor, far og bror (første gang på to år at sandefjord-turen ikke inkluderer å møte Kris). Har i den anledning puttet inn et bilde av mine kjære foreldre, som jeg selv syns er veldig fint. Jeg liker også bakgrunnshistorien til bildet svært godt, pappa forteller: " Jeg hadde akkurat fått kjeft av mamma fordi jeg tok bilder mens jeg kjørte". Så når mamma sovnet igjen tok pappa altså dette bildet.

Som jeg har skrevet i et tidligere innlegg får jeg til stadighet meldinger fra ukjente nummere og folk. Her er denne ukens innkommene: Nr.1) "Er mølla i hus alt? og tv mann vært hos dere?" Nr.2) "Hei, nytt nummer? Vi skal til mamma i morg, men tar gjerne en tur på ettermiddagen hvis det går, men må ta det på skparket hvis dere ikke gjør noe annet da. Planer til helgen?" Nr.3) "Hei frøken:D jeg har kommet meg vel hjem fra roma. Det var fantastisk fint, nydelig par med fantastiske omgivelser. Vi var hos frisøren, men jeg var flinkere. He he. De har tatt masse bilder som jeg skal få. Skal komme på besøk jeg og vise. Har dere solgt leiligheten da el og er helt ferdig med flytten?" Jeg finner det meget besyndelig at alle disse forskjellige menneskene har alle en ting til felles, nummeret mitt, og det er aldri de samme to ganger, jeg sender melding tilbake til hver og en av dem; "Du har nok sendt feil. Karoline." Jeg blakker meg på det.

En dag på Kværnstua, der jeg hadde mine barndommens sommere.

Alene i verden

sånn blire!

Barndommen slik jeg husker den, med boksen går og politi og røver,
er blitt gammeldags dere.

Jeg husker det som om det var i går, første gangen jeg
var innom en lekebutikk som "stor",

altså noen år etter jeg sluttet å gå innom når jeg var i byen (med mamma).

Hvorfor jeg husker det så godt? Jo fordi, på en av hyllene
fant jeg en boks hvor det sto;polldancer make-up kit.

Og det tragiske er at det er helt sant.
Min reaksjon til dette var å si; da kommer det vel snart "hore-barbie!"

eller "strippe-barbie, med stang!"

Det er med en blanding av sjokk, latter og vanntro at jeg må si,

mine damer og herrer, jeg hadde rett:
http://www.youtube.com/watch?v=xFqnDU2LOJE

Bandøvelse vel .09.09.09

The Band:

Assignment nr. 4

I sterk kontrast til gårsdagen, har denne dagen vært laang. Den startet friskt klokken 09:15 med, ikke bare en time med musikkteknologi, men to, altså i fire herlige klokketimer. Deretter hadde vi faget låtskriving, og til slutt stilanalyse. Og da var klokka seks gitt. Når jeg kom hjem var det bandøvelse med Thea Marie, en god en sådann! fæbjulus. Er sliten, merker senga roper jævlig høyt, litt irriterende igrunn.

På fredag hang jeg som nevt med Kim Charlotte, vi spiste IS og popcorn, spilte kort og så på friens og film; "He's just not that into you", jeg giren en treer. Jeg gir kvelden en sekser!Vel! tid for nytt assignment! Oppgaven lyder som følgende:
Assignment nr. 4: Tegn en venn.
Det skal liksom være Thea Marie.
Jeg gjorde dette assignmentet for en stund siden, men allikevel relevant!
















Noe gøy helt til slutt: http://www.youtube.com/watch?v=G6NjoDC-lDk&feature=related
Bloggen min så plutselig litt bra ut nå eller?

Å med det sier jeg hade.

Ny dag, nye nederlag.

Første ordentlige skoledagen i dag. Sangtime så ferdig. Så da tenkte jeg å sette meg på produksjonsrommet og begynne på en ny låt. Følg med på fortsettelsen for å høre.

-Hala.

Assignment nr. 3.

Jeg droppa skolen i dag. Det er fredag og jeg vil heller male en vegg, organisere litt, rydde, tilbringe tid med radioen og Drillpikene, male kommoden min å dra til byen og bruke de siste bursdagspengene mine på noe fint. Jeg hadde bursdag i April så jeg føler tiden er inne.

Det fineste med at Kris endelig har flyttet til Oslo er at vi kan dra til hverandre når vi vil og sove med hverandre når vi vil. Det verste er at han bor på Kjelsås.
Det er ikke det faktum at det gjerne tar tre kvarter/en time for meg å komme meg dit som er det verste, heller ikke det at det tar et kvarter å gå fra trikkens endestopp til huset, og heller ikke det faktum at kvarteret å gå er i en 90-graders oppoverbakke. Det verste med å bo på kjelsås, mine damer og herrer, er alle syklistene. De er overalt! Enten det er venninner på tur, kamerater på tur, familier på tur, eller bare folk som trener, de sitter alle godt plassert på en sykkel.
Kris lirer til stadighet av seg hat-bemerkninger om nevnte syklister, noe som jeg ikke helt så grunnen til, før onsdag vel og merke. Du skjønner nemlig ikke bredden av irritasjonsmomentet ved disse spreke og sunne menneskene med sine hippe sykler, i sitt matchende sykkeltøy før de tråkker forbi deg i en oppoverbakke, så bratt at det å være på en sykkel uten å velte bakover virker helt umulig, sittende på setet uten så mye som anntydning til problemer eller høy puls, mens du peser å ser røde prikker. Dette var jeg så uheldig å oppleve på onsdag, da føler du deg bra. Med andre ord, dårlig selvbilde på to hjul.
Takk, takk, takk for meg takk for meg.

Assignment nr 3:

Dagens oppgave lyder slik: Lag en liste over ting du først mislikte men så lærte deg å elske:
- Sjøgress
- Skrubbsår
- Vin
- Radio
- Oslo
- Øl
- Synge på en scene.

Gøy fra radio-nyhetene:
"Mats Hansen ble dårlig av all dyrebæsjen han fikk i seg under birken"

I kveld skal jeg holde lav profil med Kim Charlotte, IS og film. aah.
Fred ut.

Thea Marie er i sandefjord. Jeg savner Thea Marie.

Radio Ladio

Endelig en gla-nyhet på regnskogfronten! en av de beste frontene å få gla-nyheter på. Ødeleggelsene av regnskogen i Brasil er halvert det siste året, supa! Jeg applauderte faktisk, der jeg sto alene på badet. Kall meg gjerne rar, jeg hører det til stadighet.

Den relativt interessante infoen over hørte jeg på radion.
I love my radio!
Ja, skapdøra sto på vidt gap og ut kom orda; jeg elsker å høre på radio. Jeg så ikke den komme, at jeg skulle bli trofast radiolytter! I skrivende stund surrer radioen og går i bakgrunnen, kanalen er P3, programmet er juntafil. Her lærer jeg om alt fra kjønnssykdommer til politikk. Kurant. Det eneste jeg har å utsette noe på er såklart; musikken. Mer skal jeg ikke si om den saken. Å, nå hørte jeg på radioen at Radioresepsjonen skal ha valgvake! Ha, gjett a! Mine favoritt resepsjonister:


Vi er fremdeles på Impro-Intro-uka på skolen, og i dag har vi laget låter. Vi fikk først i oppgave å skrive ned de 10 første ordene som poppet opp når vi hørte ordet attention. Jeg plåtta ned det som falt meg inn, ikke en grå sky i sikte. Fikk så vite at alle skulle sende arket sitt til personen på sin høyre side. Jeg kikket over ordene jeg hadde skrevet på min tolkning av engelsk, og tro meg, det så ikke pent ut! I mangel på en engelsk-norsk ordbok og evnen til å synke ned i jorda, rabla jeg følgende beskjed i blokkbokstaver ned på arket; BEKLAGER, DYSLEKSI!
Kanskje på tide å sjekke om dette faktisk er tilfellet? Det er jo igrunn for ille og ha gått på skole i over 14 år, med misstanke i 10 av disse uten å sjekke det.. Men hva har det egentlig å si nå? Får man utvidet tid på eksamen på skoler etter videregående? Ikke vet jeg.
Låta ble bra da, haha, starta med følgende tekst: A whore is anxious. Klart det blir bra da, setter jo standarden med en gang.

I går var det tirsdag (og folk sier jeg ikke er oppmerksom) eller Happy Tuesday (sies på dansk-engelsk) som vi kaller det! Og tirsdag betyr Pop Kvizz og tirsdags-pils på Skuret. En tradisjon vi har opprettholdt i hele fjord og fortsetter, selvfølgelig, med i år. Vi (Emily, Karoline og meg) kommer alltid på siste, nest siste eller nest nest siste plass, men positiviteten er der hver bidige gang. I vårt forsvar er alle (inkludert quiz-maker) tre ganger så gamle som oss. Så bare vent Skuret, når vi blir tørre bak øra og spørsmålene begynner og bli fra etter vår fødsel skal vi, "sisteplassen", komme tilbake å vinne de gratis ølla! Vær advart.

"Sisteplassen":
Karoline (til høyre) drakk Pepsi, grunnet en hard uke på Døgnvill-festivalen. Smart pige.