70-tallsParty

Kjapt utdrag..

I går klarte min relativt snodige innekatt å komme seg ut av vinduet og ut i det fri. Jeg forstår ikke hvordan han klarte det, katten er dobbelt så stor som gløtten på vinduet. Nå ja. han kom tilbake igjen. I dag har jeg vært på intervju hos Jobbster, samme greia som Manpower og di greine der, bare at her ble man spurt om alt fra interesser til yndlingsfarge. Prashant, som intervjueren het, fant det svært interessant at min yndlingsfarge er blå, spør meg ikke hvorfor.

Denne uken er det spille-uke på skolen, eller impro-intro som de nå har valgt å kalle uka. Veldig lite produktivt for mitt vedkommende, men men, jeg får vel bare holde ut.
Nei! Nu er klokken slagen 19:30, da får jeg rulle meg ut av senga og inn på kjøkkenet. Skal lage kylling- szechuan til Emily og meg, da det skal diskuteres vaskerutiner ol.

Au Revoir Simone!

Villniss

:Gårsdagens; var på NISS-fest, skolefest altså. Gøy, også så jeg en banan som ventet på trikken.
Begivenhetsrik dag med andre ord. Jeg nevner jo høsten i alle innleggene for tiden, og dette er intet unntak. Det første gule bladet har nemlig blåst inn på rommet. Dessuten har jeg bestemt meg for å bade frem til snøen kommer, mulig lenger. De som vil være med, sleng dere på! Jeg må uansett ha med noen som kan passe på at jeg ikke drukner pga kramper.

(Jeg må bare beklage skrivefeil, jeg skylder på en alv-defekt h-knapp og en katt som til stadighet legger seg på tastaturet.)

Jeg har målt meg i dag, så har jeg noe å svare når folk spør meg hvor høy jeg er. For det skjer ofte. Syns det er snodig selv.. Jeg må alltid svare; jeg vet ikke, har ikke målt meg siden jeg fikk pass..

Spørsmål: kan man gå i høye hæler hvis man er over 1.70? Hvor går høyde-grensa for vanlige mennesker? Jeg har lyst, men tørr ikke. Er redd det ser groteskt ut.. Hva tykks?

Klokken er mye nå

Det er offisielt, det er høst. Sommeren dro før den kom, og høsten kom tidlig for å fylle tomrommet. Trist, spesielt for en som er så glad i å bade at hun vurderte å ha det på CV'n. Høsten er pålitelig, den mest pålitelige av alle årstidene. Jeg elsker høsten. Og luften er herlig ren. Som Emily sa det i sta: "Nå erre faen meg høst, det kjenner du på lufta. Det er lufta som bestemmer årstiden." NEI! nå skal jeg ikke kjaple om kjedelige ting lenger! Klokken er mye nå uansett, og i morgen er første skoledag, på rockefeller, da må en være opplagt!

Jeg velger å avslutte med et vers av DeLillos, av den enkle grunn at da jeg leste hva jeg hadde skrevet over slo det meg; dette er jo som tatt ut av en DeLillos sang, og jeg fant ut av hvilken:

KLOKKEN ER MYE NÅ

Det som skjer mot slutten
Er noe av det vakreste av alt
Bare tenk på høsten
Like før bladene har
Falt ned på bakken
Varme farver
Gjør meg øm og glad
Får meg til å forstå at
Døden er bra
At høsten kommer er noe vi
Alle kan stole på
Den er ikke som våren
Som kommer og går
Uten at man forstår
:Lars Lillo Stenberg.

Assignment nr. 2

For første gang på lenge sto jeg tidlig opp. Jeg sov hos Kris, og sto opp da han skulle stå opp for å dra på jobb. Hans motstand til blogg-skrivingen min har gått over til å ville bli skrevet om. Stadig oftere ender setningene hans med "det kan du godt skrive i bloggen din", søtt. Tilfeldig valgt utdrag fra en av gårsdagens samtaler lød slik: "Meg: Kan ikke du masere meg snart? Kris: jo, men jeg er jo ikke no god. Meg: det er derfor du må øve deg. Kris: ja det er sant.. Meg: ha, det trodde jeg ikke du skulle si. Kris: man må jo det for å tilfredsstille sin kvinne.. det kan du godt skrive i bloggen din." Han begynner å bli forkjølet, Kristoffer, så i natt våknet jeg av at han tørket sikkelet sitt av skuldra mi, som han hadde sovet på, mens han lo.

I anledningen "tidlig morgen" kunne jeg få litt ut av dagen. Den ble brukt til shoppingrunde med KarroCool og Thea. Vi tok en sveip gjennom vintagebutikkene på Løkka, ikke gærnt. Jeg kjøpte meg en kjole, og jeg er svært så fornøyd med kjøpet. Jeg har nå fått et nytt yndlingsplagg! Jeg tenkte i den anledning å utføre neste assignment! Det lyder nemlig så her: Dagens oppgave: Ta bilde av et antrekk du liker.

Lille Oslo, er en egen planet, alle gatene forskjellige land, hvert strøøøøk en verdensdel å vi suser avgårde, alle mann. Yeah.

Jeg kom meg ut til slutt, det tok en drøy time å rive seg løs, men jeg fikk det til. Ute var det ikke sommerluft lenger.. Solen varmet, men luften var liksom renere, som på høsten. Hvor ble den av? Sommeren altså? Jeg har jo som nevnt tidligere vært en observatør av livet i det siste, til fordel for en deltager, jeg har sittet mye inne å stirret ut, så du kan si det kom som et sjokk. Ute blandt folk kan det ofte komme mange overraskelser, videre følger noen av gårsdagens hva jeg liker å kalle by-observasjoner: 1) Ett stykk renrasa hund med alvorlig tilfelle av skabb (en sak for ASPCA, fins dyrepoliti i Noreg?) 2) Jo! Det finnes faktisk folk som fisker i Akerselva! 3) Jo! Det finnes faktisk folk som ror i oppblåsbar båt på Akerselva. 4) Rimi i Trondheimsveien er ikke bare uutholdelig varm om sommeren, men året rundt! 5) Et bål fyrt opp, midt på plassen utenfor Oslo City, av narkoman.

Oslo er gøy.

Jeg fikk også beriket livet mitt med to nyttige fakta (hvorav ett muligens ikke har dype røtter i virkeligheten) da jeg i går var så heldig å bli bedt på fiskeboller og poteter i hvit saus hos Maria og KarroCool. En: Sammenhengen mellom krydderet Karri og Curry, jeg har aldri tenkt at disse krydderene har fellestrekk engang. Kanskje korttenkt av meg, da Wikipedia hevder at "Det er en vanlig misforståelse at alle curry-retter er laget av Karri." Hakke falt meg inn. To: Hvis du blir kilt mye som barn kan man begynne å stamme når man blir eldre. Har jeg aldri hørt om før, men det har vistnok alle andre. Rart.

Neeeei. Jeg får vel bare stupe i det som dem sier! Dagens "hav" av oppgaver altså, slik at jeg rekker å bli ferdig til fem, da Thea Marie kommer og vi skal ha bandøvelse. Da ser jeg på klokka at det ikke er lenge til! Hoha! som Daniel pleide å si.

Med vennelig hilsen Pippilotta Viktualia Rullgardina Krusmynta Efraimsdotter Långstrump

the things you say, your unbelievable

Jeg må si jeg merker det skal bli deilig å komme tilbake til de faste rutinene igjen, jeg har blitt sløv, svært sløv. Det er ganske så irriterende faktisk, jeg glemmer ting! Som for eksempel å søke om lån og stipend, som fører til at å betale skolen vil bli noe vanskelig. Det er jo relativt gammelt nytt at jeg verken har jobb eller penger, så en kan jo spørre seg, hva tenker hun på? Svaret er; ingenting. Her om dagen var jeg, igjen, på god vei mot å ikke gjøre noen ting. Derfor malte jeg veggen min som vist under. Da fikk jeg liksom noe ut av dagen. Ganske tragisk. Jeg er skuffet. Det positive er jo at jeg nå har en rosa vegg, men det veier liksom ikke helt opp. Nå er klokken allerede blitt over fire å jeg har enda ikke kommet meg ut av leiligheten å beveget meg vekk fra frogner og mot byen. Men tro meg, jeg skal klare det! Snart.. Skal bare rive øynene vekk fra den rosa veggen..

"Learning To Love You More"

Hello
Til bursdagen min fikk jeg en bok av Thea Marie," Learning to love you more" av Harrell Fletcher & Miranda July. Den går ut på å utføre oppgaver, assignments om du vil! Jeg tenkte å begynne og utføre disse, og oppfordringen fra meg er; bli med a! Dagens oppgave: Ta et bilde (med blits) under sengen din.
Som det står så fint i forordet; Noen ganger er det en lettelse å bli fortalt hva man skal gjøre(....) Og noen ganger virker det som at i de øyeblikkene vi slutter å prøve og være orginale, føler vi faktisk noe nytt.

Å innlegget skulle vært skrevet i fete typer og kursiv..

Det er en god grunn for dagens blogg; å det er sjenanse over gårsdagens blogg, som jeg dagen derpå brakk meg av å lese. Vil derfor benytte meg av muligheten for "blanke ark", og unnskylde meg hvis noen mot formodning fikk varige men av min opptimisme. Min medblogger Maria har lært meg litt om blogging og internett skjenerelt og jeg har som følge av dette fått opprettet konto på en side som teller besøkende på din nettside. Jeg hadde ingen anelse om at fler enn Kris, Maria og Karro leste denne bloggen, så heretter skal jeg trå varsomt, merk mine ord. Håper ingen ble skremt vekk!

Da en statue er misstenkt for drap på mannlig student maler jeg veggen min rosa. Det blir lekkert, tro meg.

Jeg har fått klarsignal av huseier til å male!:) Så nå skal det bli fint hjemme. Er i skrivende stund hos mor,far og bror i sandefjord. I dag har vi hatt skikkelig "family-sunday" (sies med dansk-engelsk aksagn), med hele familien på kinarestaurant og bowling. feeet. I morgen drar jeg til Oslo igjen, må si jeg ser frem til det, selv med høljeregn i vente og selvom jeg har hatt det kjempe fint her. Jeg ser mest frem til å se min kjære sjøku igjen! Han er dypt savnet.

Også er det snart skolestart!!:D Jeg gleder meg mer enn noen gang, det skal bli et fantastisk musikkfylt år! Aaah som jeg gleder meg. Ikke nok med at jeg kom inn på musikerutdanningen andre året men Kris bor også i Oslo nå, herlig!:) Jeg merker at "tenk-positivt"-boken kicker inn..
HERLIG! haha, jeg blir kvalm av meg selv:P

sommer

Min ståpåvilje skranter herved.

Jeg liker Oslo. Men jeg liker ikke Oslo kommune. Det er så vanskelig å skjønne seg på hvor man skal gå, hvem man skal snakke med, hvor man finner søknadsskjemaer (....) at jeg mener, helt seriøst, at å jobbe for NASA ville vært mindre komplisert. Det virker som om de ikke vil ha arbeidskraft! Da jeg endelig fant ut hvor bydelskontoret for Frogner lå, fantes det ingen resepsjon, det fantes noe som så ut som en resepsjon, men ingen folk og ingen informasjon, ingen å spørre. På veggen sto det en oversikt over hva som lå i hvilken etage, ingen resepsjon å se. Det nermeste jeg kom var kontoret i 5.etg. Jeg gikk inn i heisen, trykte på 5. døren gikk igjen.. ingenting skjedde. Jeg trykket på døråpneren å gikk ut, da kjørte heisen opp i 3. Jeg ventet på at heisen skulle komme ned igjen, gikk inn, og trykket på 5. døren gikk igjen.. ingenting skjedde. Jeg åpnet døren, og gjorde det samme igjen. DA rykket det til å det gikk oppover. Men ikke til 5.etg, nei, til 3. igjen. En dame kom inn i heisen å trykket på 1.etg. Også var jeg like langt. "Unnskyld" spurte jeg, "går ikke denne heisen til 5.etg? "Nei det gjør den ikke" sa damen " da må du ta heisen rundt hjørne" (en heis som ikke går til 5?? Hva med å informere? Hva med å skrive; "ta heisen rundt hjørne til 5.etg.", ikke skriv ta heisen, som om det var så lett å skjønne at man ikke skal ta heisen ved siden av skiltet, heisen betyr jo selvfølgelig den rundt hjørne som er umulig å se!) Da jeg endelig kom opp, var det låst, man må ha nøkkelkort og kode for å komme inn. Oslo kommune vil ikke ha besøk! Og jeg som bare vil hjelpe funksjonshemmede mennesker med å gjøre hverdagen lettere! Jeg lurer på om det i det hele tatt finnes NOEN støttekontakter i Oslo? Å dere få som har klart det, HVORDAN?? Er det ikke behov? De siste oppdateringene på Oslo kommunes nettsider om å jobb som støttekontakt er postet for to år siden! Nummerne det står du kan ringe er ikke i bruk lenger, søknadsskjemaene går ikke ann å åpne, og jeg får ikke svar på mail! Jeg er i ferd med å gi opp.