the things you say, your unbelievable

Jeg må si jeg merker det skal bli deilig å komme tilbake til de faste rutinene igjen, jeg har blitt sløv, svært sløv. Det er ganske så irriterende faktisk, jeg glemmer ting! Som for eksempel å søke om lån og stipend, som fører til at å betale skolen vil bli noe vanskelig. Det er jo relativt gammelt nytt at jeg verken har jobb eller penger, så en kan jo spørre seg, hva tenker hun på? Svaret er; ingenting. Her om dagen var jeg, igjen, på god vei mot å ikke gjøre noen ting. Derfor malte jeg veggen min som vist under. Da fikk jeg liksom noe ut av dagen. Ganske tragisk. Jeg er skuffet. Det positive er jo at jeg nå har en rosa vegg, men det veier liksom ikke helt opp. Nå er klokken allerede blitt over fire å jeg har enda ikke kommet meg ut av leiligheten å beveget meg vekk fra frogner og mot byen. Men tro meg, jeg skal klare det! Snart.. Skal bare rive øynene vekk fra den rosa veggen..